Kabel-tv: 40 år med innovasjon og nyskapning
NRK markerte nylig at det var 50 år siden tv-sendingene startet i Norge. Vi har sett bilder fra fjernsynets spede begynnelse i 1960, og sett fjernsynets utvikling gjennom flere tiår. I 40 av disse årene har kabel-tv vært en viktig distribusjonskanal for NRK. Samtidig har kabel-tv vært avgjørende for at nye tv-kanaler er blitt utviklet, og nye medievaner etablert. Et historisk tilbakeblikk kan derfor være på sin plass - også for kabel-tv.
Kabel-tv har gjennom disse 40 årene hatt en rivende teknologisk utvikling. De senere årenes totale ombygging av kabelnettene til toveis digital-tv og bredbåndsnett har gitt 2 millioner norske tv-seere en helt ny mediehverdag. I 1988 kom dekoderen og gjorde det mulig å gi et mer individuelt tilbud til tv-seerne. Dermed fikk innholdsleverandørene også grunnlaget for å lansere betal-tv-kanaler til norske kunder. I 1997 kom bredbånds internett til Norge gjennom kabel-tv, og i 1999 fikk de første kundene ”triple-play”. Lanseringen av muligheten til å pause, ta opp, og spole programmer i 2007 endret tv-vanene til store deler av tv-seerne, og ble i media omtalt som en tv-revolusjon. Senere har oppstarten av HDTV og ”On-demand tjenester” gitt digitale merverdier som norske kabel-tv-kunder har kunnet glede seg over.
Frem til begynnelsen av 1980-tallet besto tv-tilbudet kun av én norsk og to svenske kanaler. Dette står i sterk kontrast til det mangfold av radio- og tv-kanaler som er tilgjengelig i dag. Investeringer i milliardklassen og en kraftig utbygging av nett og infrastruktur har vært en forutsetning for dette mangfoldet. Rundt 2 millioner nordmenn ser nå tv gjennom kabel-tv-nett, og dette utgjør omtrent halvparten av grunnlaget for de store reklameinntektene som genereres til TV2, TV3 og TVNorge. Uten denne distribusjonen hadde det ikke vært mulig å bygge opp disse kanalene slik vi kjenner dem i dag. I forhold til folketallet har vi også et stort mangfold av internasjonale tv-kanaler tilpasset norske forhold med språk, teksting og norsk innhold. Dette hadde heller ikke vært mulig uten distribusjonen gjennom kabel-tv.
I dag kan kabel-tv-seeren være sin egen tv-sjef, og kan med fjernkontrollen bestemme tv-kvelden. Dette kan man gjøre ved å ta opp, pause og spole i kringkastede tv-kanaler, eller ved å velge filmer, konserter, enkeltprogrammer eller serier direkte fra fjernkontrollen fra egne ”on-demand”-menyer. Snart integreres også internett i denne tv-opplevelsen. Valgfriheten er derfor større enn noen gang. Utviklingen fortsetter med uforminsket styrke, og både innhold, funksjoner og valgfrihet vil trolig gjennomgå en rivende utvikling i årene som kommer. En forutsetning for denne utviklingen er imidlertid fortsatte investeringer i kabel-tv nettene.
Historien har vist at dette er krevende og risikable investeringer. Det er derfor viktig å sikre gode og langsiktige rammebetingelser. Forslag om offentlige tiltak som griper inn i markedet eller forretningsmodeller må vurderes opp mot den usikkerheten dette skaper for fremtidige infrastrukturinvesteringer. Kun gjennom en bevisst politikk på dette området kan Norge sikre innovasjon og nyskapning – også de neste 40 årene.
