Høringsinnspill til Stortingets familie- og kulturkomitè om Prop. 45 L
Siden den planlagte åpne høringen i familie- og kulturkomitèen i forbindelse med behandlingen av Prop. 45 L ble avlyst, har Kabel Norge fulgt oppfordringen om å gi skriftlig innspill.
Kabel Norge er enig i at spilleavhengighet er et samfunnsmessig problem og erkjenner at det kan være behov for å iverksette tiltak for å verne spilleavhengige. Kabel Norge støtter således formålet med loven, men mener at virkemidlene som foreslås ikke er hensiktsmessige eller gjennomførbare. Dette gjelder særlig adgangen til å pålegge bredbåndstilbydere å stanse markedsføring av pengespill, noe departementet selv påpeker ikke er gjennomførbart i praksis.
Les hele innspillet fra Kabel Norge her.
Prop. 45 L om pengespillreklame:
Forholdsmessighet må vektlegges før stans
Kabel Norge er tilfreds med at flere av våre innspill i høringen om mulig forbud mot markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge, er hensyntatt i proposisjonen som nå er fremmet for Stortinget (Prop. 45 L 2019-2020).
Det fremkommer tydelig både i motivene og i lovteksten at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, og proposisjonen er ganske klar på at denne vurderingen kan bety at pålegg om stans i lukkede nett ikke uten videre kan gis (f.eks. der det ikke er «mulig» å gjennomføre). Videre er det presisert at eventuelle pålegg må være konkret utformet og med angivelse av hvordan filtrering skal skje. Det synes også klart at filtrering av produktplassering ikke kommer på tale.
Kabel Norge er tilfreds med at proposisjonen også drøfter relevante spørsmål om ytringsfrihet, sensur av tredjepartsinnhold, krysspress osv. Dette er viktige hensyn som også må medtas i forholdsmessighetsvurderingen.
Riktignok er lovhjemmelen for å stanse markedsføring av pengespill beholdt også for åpne nett (ISP), men i merknadene legger Kulturdepartementet til grunn at dette er teknisk umulig i dag, og dermed vil være uforholdsmessig. Departementet sier:
”På bakgrunn av høringsuttalelsene er det lite som tyder på at dagens teknologi er moden nok til å kunne sladde eller filtrere ut den ulovlige markedsføringen uten samtidig å ramme lovlig innhold.”
Kabel Norges høringsuttalelse finnes under ”Kabel Norge høringsuttalelser” i høyremenyen.
Stortingsproposisjon 45 L finnes her.
Kabel Norge med høringssvar om kollektiv rettighetsforvaltning
Kulturdepartementet har fremmet forslag om gjennomføring av direktiv 2014/26/EU om kollektiv rettighetsforvaltning. I vårt høringssvar viser vi til at de kollektive forvaltningsorganisasjonene typisk har sterk markedsmakt, noe som gjør dem i stand til å kontrollere allmennhetens tilgang til verk, og vilkårene for tilgangen.
Vi mener det er et særskilt behov for å regulere hvordan disse organisasjonene opptrer overfor brukersiden. Slik Kabel Norge ser det, synes departementet i høringsnotatet å ha tapt dette grunnleggende hensynet av syne når direktivets bestemmelser om forholdet til brukerne foreslås implementert i norsk rett.
Les Kabel Norges høringssvar her.
Kabel Norge med kommentarer til rapport vedrørende forbud mot spillreklame
Kulturdepartementet har fått en rapport fra Oslo Economics om "konsekvenser av forbud mot videreformidling av utenlandsk spillreklame". Rapporten ble bestilt samtidig med at høringen med forslag om å innføre et slikt forbud pågikk før sommeren.
Kabel Norge innga et utførlig høringssvar, der vår konklusjon er at forslaget ikke er gjennomførbart. Dette høringssvaret ligger under "Kabel Norge mener" i høyremenyen. I vår kommentar til rapporten fra Oslo Economics er det gitt en oppsummering av dette høringssvaret.
I vår kommentar til rapporten stiller vi oss spørrende til hvorfor Oslo Economics ikke har benyttet vårt eller andres distributørers sterkt kritiske høringssvar som informasjonsgrunnlag. Vi mener også rapporten fremfører overraskende lettvinte konklusjoner når det gjelder hvilke byrder et eventuelt forbud vil påføre distributørene.
Kommentarerne fra Kabel Norge ligger under "Kabel Norge høringsuttalelser" i høyremenyen.
Cable Europe med "White Paper" om hvorledes kabeloperatørene bygger bredbåndsnettverk med gigabit kapasitet for fremtidens behov:
(klikk på bildet)
Ny Stortingshøring om åndsverkloven: Kabel Norge påpeker viktigheten av effektiv og klar rettighetsklarering
Stortingsbehandlingen av den nye åndsverkloven ble i fjor utsatt. Med valget i fjor høst ble det ny sammensetning av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, og det gjennomføres bl.a. av denne grunn nå en ny komitehøring. Kabel Norge deltar her, og har gitt et skriftlig innspill, det det påpekes at norsk kultur- og innholds-produksjon kan komme til å tape i konkurransen mot internasjonalt innhold, hvis man ikke hensyntar i tilstrekkelig grad at åndsverkloven må legge til rette for en effektiv og klar rettighetsklarering.
Se Kabel Norges innspill til Stortingskomiteen her.
Stortingshøring om åndsverkloven: Kabel Norge med innspill om privat kopiering
Da Familie- og kulturkomiteen på Stortinget avholdt åpen høring om den nye åndsverkloven 9. mai 2017, var det nærmere 40 organisasjoner som deltok med innspill til stortingsbehandlingen. Blant flere spørsmål var det spesielt viktig for Kabel Norge å be om at forbudet mot såkalt "fremmed hjelp" blir opphevet.
Bak dette begrepet skjuler det seg at forbrukerne ikke lenger lovlig skal kunne bruke eksterne lagringstjenester, eller skytjenester som det gjerne kalles. Dette er nå blitt blant de mest vanlige måtene privatpersoner benytter for å lagre film og musikk som de har kjøpt eller fått tilgang til. Det vil være svært lite forbrukervennlig, og på tvers av de muligheter som teknologien gir, å opprettholde dette forbudet mot privat kopiering.
Les nærmere om Kabel Norges innspill til Stortingskomiteen her.
Forslag til ny åndsverklov: Kabel Norge mener norsk innholds-produksjon vil svekkes
På et høringsmøte om ny åndsverklov arrangert av Kulturdepartementet 23. januar 2017 ga Kabel Norge et innspill, der vi mener at den nye åndsverkloven i praksis vil svekke norsk innholdsproduksjon, og dermed svekke publikums tilgang til norsk audiovisuelt innhold. Dessuten vil det bli vanskeligere for skapende og utøvende kunstnere i audiovisuell sektor å leve av sin virksomhet.
Se hele innlegget her.
Kabeloperatørene vil kunne levere bredbånd med gigabit hastigheter før 2020
En studie foretatt av konsulentselskapet Arthur D. Little viser at kabeloperatørene i Europa i god tid før 2020 vil levere gigabit bredbåndshastigheter, på linje med både fiberoperatørene og 5G mobilnett. Det er DOCSIS-teknologien (som omtalt nedenfor) som gjør dette mulig. Se en grafisk fremstilling av utviklingen her, eller klikk på bildet under.
Kabel er ledende i tilbudet av tjenester i det europeiske digitale landskapet
Kabeloperatørene leverer tjenester til mer enn halvparten av de europeiske husstandene, kabeloperatørene er for tiden størst i leveranse av NGA (Next Generation Access Networks), og har den fremste teknologien som kan tilby gigabit hastigheter for bredbånd. Se utdrag av en rapport fra konsulentselskapet Arthur D. Little her, eller klikk på bildet under.
Kabeloperatørene forsterker
infrastrukturkonkurransen i Europa
En annen studie fra Arthur D. Little viser at kabeloperatørenes virksomhet får de tradisjonelle teleoperatørene (incumbents) til å øke sine bredbåndsinvesteringer i de samme områdene. Se en grafisk fremstilling av dette her, eller klikk på bildet under.
Cable Europe mener: Opphavsrettslovgivningen hindrer innovasjonen
Kundene etterspør innovative tv-tjenester. Dette betyr lett tilgang, lineært og tidsforskjøvet, hvorsomhelst, nårsomhelst, og på alle slags brukerutstyr. Teknologien er klar til å tilby dette, men klareringen av opphavsrettigheter for slike tjenester er vanskelig. Cable Europe mener derfor at når EU-kommisjonen nå vil modernisere opphavsretten, må lovgivningen forenkles og tilpasses dagens virkelighet og behov.
Her kan du lese nærmere om hvordan lisensiering av tv-programmer kan moderniseres (eller klikk på bildet under).
CableLabs med "Full Duplex" 10 Gbps symmetrisk bredbånd
CableLabs i USA utvikler nå et nytt system innenfor DOCSIS 3.1 som vil gi symmetriske overføringshastigheter på opp til 10 Gbps i kabel-tv-nett. Dette gjøres ved en teknologi som kalles "Frequency Division Duplexing" (FDD). Se nærmere om dette her.
Med dette kommer bredbånd over kabel-tv fullt på høyde med fiberbaserte nett. Med symmetriske oveføringshastigheter (opp til 10 Gbps både nedstrøms og oppstrøms) også i kabel-tv-nett, blir de to plattformene likeverdige.
Se også artikkel i "LightReading" om dette her.
Gigabit hastigheter kommer i kabel-tv
Fra 2016 iverksettes implementeringen av den nye standarden for bredbåndsoverføring i kabel-tv-nett. Den har fått navnet DOCSIS 3.1, og er en oppgradering av DOCSIS 3.0, som benyttes i dag. Med den nye standarden vil det oppnås nedlastingshastigheter på opptil 10 Gbps, og opplastingshastigheter på inntil 2 Gbps. Med slike hastigheter vil bredbånd over kabel-tv være fremtidssikkert og gi brukerne all den kapasitet de har behov for.
DOCSIS er en forkortelse for Data Over Cable Service Interface Specification, og er en standard som er utviklet av det amerikanske CableLabs. Se nærmere opplysninger om DOCSIS 3.1 fra Cable Europe her.
Kabel-tv-nett kalles også HFC-nett, der HFC står for Hybrid Fiber Coax nett. Over 90% av et HFC-nett er fiberkabler, og coaxialkabelen benyttes bare i den siste biten av nettet inn til abonnentene (aksessnettet). I aksessnettet skjer det en stadig større segmentering, dvs at man reduserer antall brukere frem til første node (konsentrasjonspunkt) i nettet. Dette gjør at stadig færre deler på kapasiteten i den siste delen av nettet, dvs. at det blir mer kapasitet tilgjengelig til hver kunde. Økningen i bredbåndskapasitet går ikke på bekostning av overføringen av tv-kanaler, som blir like omfattende som før, og der alle disse kanalene er tilgjengelige samtidig hos brukerne.
Get og CDK svarer Forbrukerombudet
I saken om tvungent koblingssalg av TV og bredbånd har Forbrukerombudet bedt om kommentarer fra Get og Canal Digital Kabel TV til sitt syn om at slik kobling er i strid med markedsføringsloven. Begge operatører er sterkt uenige i FO's syn, og mener det bygger på feilaktige oppfatninger av markeds- og konkurranseforholdene.
Her kan du lese disse svarene (svaret fra CDK inneholder også rappport fra Oslo Economics om konkurranseforholdene):
Kabel-TV best ved måling av hastighet
Post- og teletilsynet har analysert målte bredbåndshastigheter opp mot den markedsførte hastigheten som er knyttet til det enkelte bredbåndsprodukt. 13 prosent av målingene av xDSL-abonnement gir minst 100 prosent av markedsført hastighet. Tilsvarende tall for fiber og kabel-TV-nett er henholdsvis 26 prosent og 29 prosent.
Bredbånd over kabel-tv kommer derved best ut av testen! Dette skyldes at kabel-tv-nettene har overlegen kapasitet i spredenettet, bedre enn tilsvarende for mange fibernett.
Ved slike målinger er det flere faktorer som påvirker den målte hastigheten, både på selve Internettet, ved distribusjonen og hjemme hos sluttbrukeren. Men dette er i utgangspunktet likt for alle typer av bredbåndsnett.
Get blir en del av Skandinavias største
digital-tv og bredbåndsselskap
Danske TDC Gruppen kjøper Get for 13,8 mrd. kroner og etablerer med det største telekomselskapet i vår region. Selgere er GS Capital Partners og Quadrangle Capital Partners. Samlet får TDC (You See) og Get 1.7 millioner husstander tilknyttet sine kabel-tv-nett.
NRK-plakaten er "regelverket" for hva sendingene skal inneholde og for NRK's virksomhet generelt.
- NRK er en av de viktigste innholdsleverandørene til kabeloperatørenes kunder, og vi er opptatt av at vi sammen med NRK skal levere dette innholdet på en best mulig måte slik kundene ønsker. Dessverre opplever vi at NRK ikke er veldig interesserte i å bidra til at det ikke-lineære innholdet kommer ut på våre medlemmers distribusjonsplattform på en brukervennlig måte, sier Øyvind Husby, styreleder i Kabel Norge
- Alle kundene våre har betalt lisens, og forventer å kunne se NRKs innhold på den plattformen de er vant til å se NRK på. I gamle dager var det lineært innhold som var det viktigste, men nå er ikke-lineært innhold også viktig. At NRK ikke legger bedre til rette for at kundene enkelt får tilgang til denne viktige verdien i det grensesnittet de er vant til å bruke, opplever vi som problematisk, sier Husby.
Les Kabel Norges høringsuttalelse her.
Rapport om fremtidig behov for
Det tekniske universitetet i Eindhoven og Dialogic har på oppdrag fra Cable Europe og NL Kabel laget en rapport som ser på hvilke bredbåndshastigheter det vil være behov for frem mot 2020. Brukerne vil ikke trenge symmetrisk bredbånd, idet behovet i gjennomsnitt anses å være 165 Mbps nedstrøms og 20 Mbps oppstrøms. Med den nye standarden DOCSIS 3.1 vil kabeloperatørene uansett være godt rustet for denne utviklingen, idet man da kan levere opptil 10 Gbps nedstrøms og 2 Gbps oppstrøms.
Rapporten tar også for seg behovet hos de "tunge" brukerne, som i praksis bare er 2 % av samtlige brukere. Disse kan i 2020 ha behov for 1 Gbps nedstrøms og 315 Mbps oppstrøms, noe som er godt innenfor de hastighetene som DOCSIS 3.1 kan levere.
Se pressemelding fra Cable Europe her.
Høring om endringer i åndsverkloven
Kulturdepartementet har lagt frem forslag til endringer i åndsverkloven som berører områder av stor betydning for kabeloperatørene. Kabel Norge har levert en høringsuttalelse som i hovedak tar opp disse sakene:
* Kabel Norge er positiv til at det innføres en generell avtalelisensbestemmelse i åndsverkloven. Dette er viktig for at nye utnyttelsesformer som start-over og catch-up av tv-programmer skal kunne realiseres, f.eks for NRKs tilbud.
* Kabel Norge er imidlertid imot at enkeltstående opphavsmenn skal kunne nedlegge forbud mot denne bruken, idet dette kan blokkere for slike tjenester.
* Kabel Norge støtter Kulturdepartementets forslag om å innføre en meglingsordning på videresendingsområdet, når avtaler mellom rettighetshavere og kabeldistributører skal inngås.
* Kabel Norge er imot at dagens ordning med Kabeltvistnemnda videreføres, bl.a. fordi den er i strid med satellitt- og kabeldirektivets bestemmelser, slik som påvist av EFTAs overvåkingsorgan ESA.
Les hele høringsuttalelsen her.
Flertall for trafikkstyring på nett
55 prosent av alle nordmenn mener det er fornuftig å gi enkelte nett-tjenester, som e-post og vanlig surfing, prioritering foran andre, viser en undersøkelse Kabel Norge har fått gjennomført hos Norstat.
Nordmenn frykter bredbånds-brems
Hele 66 prosent av Norges befolkning mener det vil gå ut over norsk verdiskapning hvis Norge ikke har et bredbåndstilbud på samme nivå som EU. - Våre naboland har satt bredbåndsmål som er 100 ganger høyere enn norske myndigheter har uttalt, sier styreleder Øyvind Husby i Kabel Norge.
Kulturdepartementet innfører lisens for TV2
Kulturdepartementet har gjennom vedtaket i Kabeltvistnemnda 8. desember 2011 innført en ny TV 2 lisens for norske kabel-tv-kunder. Dermed har det i tillegg til tv-lisens på NRK også blitt lisens på den private, kommersielle allmennkanalen TV 2.
Kabel-tv fronter veksten på Superbredbånd
Norge får stadig bedre dekning av raskt superbredbånd til private hjem, viser den siste rapporten fra Post- og teletilsynet. Den teknologien de fleste norske bredbåndskundene nå velger er bredbånd over kabel-tv infrastrukturen.
Kabel-tv-selskapene driver bredbåndsutviklingen
Nesten en halv million flere husstander kan i år abonnere på en bredbåndstjeneste på over 50 Mbit/s i nedlastingshastighet enn i fjor. Høy bredbåndsfart over kabel-tv-teknologien er vekstdriveren i det norske bredbåndstilbudet.
Kresne og kvalitetsbevisste bredbåndsbrukere
Nordmenn under 30 år forventer langt høyere kvalitet på sitt bredbåndstilbud og har større betalingsvilje enn eldre brukere, viser en undersøkelse gjennomført for Kabel Norge.
Rapport fra Solon: Kabelbransjens visjon for 2020
EU-kommisjonen har i sin "Digital Agenda for Europe" satt ambisiøse mål for utviklingen av fremtidens bredbåndsnett: Bedre tllgang til bredbånd, utra-høye hastigheter, ett felles digitalt marked, og digital inkludering er stikkordene for målsettingene.
Kabel-tv-operatørene gir nå høyhastighets bredbåndstilgang til mange europeiske borgere . Ved utgangen av 2010 hadde ca. 24 millioner husstander i Europa tilgang til Internett over kabel-tv-nett, mens 50 % av alle husstander er i dekningsområdene og kan velge tjenester som tv, bredbånd og telefoni fra kabel-tv-operatørene. Solon anslår at allerede i 2013 vil halvparten av alle husstander i EU-området ha tilbud om bredbåndshastigheter på 30 Mbps eller mer fra kabel-tv. Med teknologien fra EuroDocsis 3.0 blir det nå levert Superbredbånd med hastigheter opp til 200 Mbps!
Kabel-tv er derfor en viktig bidragsyter til å nå de målene som EU-kommisjonen har satt. Rapporten fra Solon, som er utarbeidet på oppdrag fra Cable Europe, viser i detalj hvorledes tilbudene fra kabel-tv-operatørene bidrar og vil være en vesentlig faktor i den videre utviklingen av bredbåndstjenester i Europa.
Les rapporten "BROADBAND ON DEMAND: Cable's 2020 Vision" fra Solon her.
Norge trenger Superbredbånd
Innlegg i debatten om behovet for videre utbygging av bredbånd i Norge
Kabel-tv: 40 år med innovasjon og nyskapning
NRK markerte nylig at det var 50 år siden tv-sendingene startet i Norge. Et historisk tilbakeblikk kan derfor være på sin plass - også for kabel-tv.
Husk at kabel-TV gir deg alt du trenger med "triple play" - tre tjenester i ett:
Først et stort antall TV-kanaler, dessuten bredbånd med høy overføringshastighet, samt IP-telefoni. Med TV-tilbudet kan du også få film på bestilling. I digitale kabelnett sendes programmene også analogt, slik at du kan bruke flere TV-apparater i andre rom i huset - uten ekstra digitalboks! Sjekk med din lokale kabel-TV-leverandør hva som tilbys.
Med den nye EuroDocsis 3.0-standarden kan det tilbys Superbredbånd over kabel med overføringshastigheter på over 200 Mbit/s!